Avdøde kan også ha bedt om at dødsfallet ikke kunngjøres.

Erfaring viser at åpenhet omkring omstendighetene og deltagelse fra personer utenfor den nærmeste familien kan være en god støtte i sorgen. Det er pårørende som tar den endelige beslutningen om kunngjøring av dødsfallet. Dødsannonsen kan rykkes inn så snart tid og sted for seremonien er bestemt. Byrået er behjelpelig med utforming og oversending av annonsen.

Her er et utvalg av minnord, dikt og vers til dødsannonsen. I livets tyngste stunder blir ord ofte fattige. Men det er nettopp ordene vi tyr til for å søke trøst og styrke. De speiler tankene og følelsene våre i vanskelige tider.

Se symboler litt lengre ned  –  forslag til dødsannonse nederst på siden.

Vers, minneord og dikt til dødsannonsen:

1. I sorg ved din båre vi sammen står,
   og takker for alt gjennom mange år.
   Dypt i hjertet vi minnene gjemmer,
   og deg min kjære, vi aldri glemmer.
2. Alltid andres ve og vel.
   Aldri sparte du deg selv.
   En inderlig takk fra dine kjære.
   Din godhet og omsorg
   vi i minnet vil bære.
3. Alltid kjærlig, god og mild,
   aldri vi deg glemme vil.
4. Det led mot aften,
   din sol gikk ned.
   Din smerte stilnet og du fikk fred.
5. Ditt hjerte som slo
   så hardt for oss alle.
   Ditt øye som lyste
   av godhet og varme,
   har stanset og sluknet
   til sorg for oss alle.
   Men hva du har vært
   vil vi aldri glemme.
6. Jeg gråter fordi du er borte,
   og i glede fordi du har levd.
   Lar tårene renne slik de
   aldri har gjort det.
   Et hjertegodt menneske
   har døden nå krevd.
7. Ditt liv du alltid bygget
   på kjærlighetens grunn.
   Du tenkte først på andre
   helt til siste stund.
8. Ditt minne vil alltid leve blant oss.
9. Du gikk fra oss så
   alt for fort,
   følte ennå du hadde
   så mye du skulle gjort.
10. Du var oss alle
    så inderlig kjær,
    du gav oss så mye,
    du sto oss så nær.
    Du kjempet så tappert
    – sykdom til tross,
    du gav aldri opp håpet
    – du trøstet oss.
11. Du kjenner aldri mer den milde, svale vind
    som kom strykende langs fjellet
    og ga glede i ditt sinn.

    Dine skritt finnes ei mer i naturens vakre prakt,
    den bærer deg som et minne
    når du kler deg i dens drakt.

12. Så lite vi vet når dagen rinner,
    om neste dag mer solen skinner.
    Det ble den siste, og du fikk kveld.
    Vi fikk ei tid til å ta farvel.
13. Du var så vond å miste.
    Du var så god å ha.
    Men alle gode minner,
    kan ingen fra oss ta.
14. Døden kom så barskt og brått,
    og førte deg så hastig bort.
15. Å møtes og skilles er livets gang.
    Å skilles og møtes er håpets sang.
16. Takk kjære, for alt du var,
    for lys du tente,
    for smil du gav.
    Du sovnet så stille
    i ungdomsvår,
    nu intet ondt
    deg mere når.
17. Elsket og savnet.
18. En liten engel til oss kom,
    hilste blott og vendte om.
19. Et hjerte kan slå,
    et hjerte kan briste.
    En venn kan man ha,
    en venn kan man miste.
    Men i våre hjerter er du gjemt.
    For en som deg blir aldri glemt.
20. Et strevsom liv har ebbet ut,
    en flittig hånd har dovnet.
    Din arbeidsdag har nå tatt slutt,
    ditt gode hjerte sovnet.
21. Fra ditt liv så lett vi finner,
    gode, rike, vakre minner.
22. Fra livet til døden
    er veien så kort,
    vi kan ikke fatte
    at du er gått bort.
23. Fritt suser trærne
    rundt hjemmet du elsket.
    Farvel nikker blomstene
    du vernet så tro.
    Takk kvitrer fuglene
    som dagen deg hilset.
    Stilt hvisker vinden:
    ”sov i ro”.
24. Ha takk for hvert smil du gav,
    og hver bønn du bad.
25. Hjertet som banket for andre,
    for alltid har stilnet av.
    To flittige hender er foldet,
    som aldri tok, men alltid gav.
26. Hva du led, det ingen kjenner.
    Stille selv du smerten bar,
    smilte dog blant dine venner.
    Takk for alt du for oss var.
27. Hvil i fred.
28. Hvil nå, vår kjære.
    Døden du valgte.
    Grensen var nådd.
29. Høyt elsket, dypt savnet.
30. Livets sol er gått ned,
    sov nå søtt og hvil i fred.
31. Minnes deg i all vår tid,
    du var kjærlig, god og blid.
32. Mot sykdom og smerte
    du kjempet og led.
    Vi savner deg sårt,
    Men unner deg fred.
33. Nå har du kjempet ut,
    og hviler hjemme hos din Gud.
34. Stille du vandret tålmodig du led,
    nå er du hjemme hos Jesus i fred.
35. Størst av alt er kjærligheten.
36. Så kom dagen og siste timen,
    livets vei til ende var.
    Takk for dager, takk for minner.
    Takk for alt du for oss var.
37. Så lukker vi deg i våre hjerter inn,
    og gjemmer deg innerst inne.
    Der skal du fredfullt bo i våre sinn
    som et kjært og dyrebart minne.
38. Sårt er savnet.
39. Takk for alle gode minner.
    Takk for alt du for meg var.
    Takk, når vi nå avskjed tar.
40. Takk for din kjærlige omsorg
    for oss alle.
41. Døden er ikke så skremmende som før.
    Folk jeg var glad i
    har gått foran og kvistet løype.
    De var skogskarer og fjellvante.
    Jeg finner nok frem.
42. La ankret falle, jeg er i havn.
43. Vi unner deg hvilen,
    men savner deg så.
    Takk for all kjærlighet
    du lot oss få.
44. Vi vil savne deg.

Forslag til oppsett: